Nå er oppussingen hos min datter ferdig, så på søndagen kunne jeg endelig legge ut på en langtur igjen.
Planen var og komme seg over 30 km.
Løp hjemme fra, og nedover mot Slemmestad, tok inn på kyststien derfra og fulgte den inn til Vettre.
Det gikk bare så lekene lett, det var herlig og være i gang igjen.
Så tok jeg gangveien fra Vettre og inn til Hvalstrand bad, etter en liten drikke pause, bar det tilbake, men tok inn på kyststien ved Leangbukta, tenkte jeg skulle ta en tur ned om Konglungen for og se på huset til Røkke.
Det ble litt bom løping, havnet bort i noe som het kubukta, det var fint der, men jeg kom meg ikke bort dit jeg skulle, så det var bare og ta samme vei tilbake et stykke.
Når jeg kom meg ned til broa så var det ikke mye og se, Røkke hadde pakket inn hele huset sitt, fra grunnmur til møne toppen for vinteren:-)
Vet ikke om det er for att sånne nysgjerrige gamle tømrermestre som meg ikke skal få sett noe, eller om det er en annen grunn han gjør det.
Men det er herlig og tenke på att mens vi andre dødelige pakker inn hagemøblene, så pakker Røkke inn hele huset sitt, tøft!!!!!
Jeg løp så videre hjemover på kyststien, litt på kryss og tvers inne i Vollen, så inn på kyststien igjen til Slemmestad.
Begynte og bli litt stiv i beina nå, men det gikk helt greit, kom meg opp bakkene til Kiwi Bødalen og bakken til Eikeleina.
Avslutte med 2 km bakker, er bare deilig:-)
Da var den første langturen på lenge over, 3.20 min og 36,7 km.
Det var jeg kjempe fornøyd med, nå var jeg i gang igjen, endelig.MEN PÅ MANDAGEN KOM DEN STORE NEDTUREN.
Satt og jobbet med fakturaer sammen med Frode på jobben, da vi var ferdig med dette følte jeg meg litt uvel, fikk en liten besvimelse følelse, tenkte det beste var og komme seg på toaletten for og få litt kaldt vann i ansiktet.
Våknet på gulvet der inne på toalettet etter en stund, uten og vite hvor lenge jeg hadde ligget der, men fant ut att dette var ikke det lureste stedet og ligge når formen ikke var helt bra.
Satte da kursen ut mot kontor landskapet, var vel på beina i kanskje 10 sekunder, før jeg igjen gikk i dørken, da skadet jeg hodet litt i fallet.
Husker heller ikke hvor lenge jeg var nede på gulvet der, men våknet opp igjen, prøvde på nytt og komme meg inn til kontoret til Frode, ble tatt i mot av han rett på utsiden av kontordøren, før jeg på nytt ble borte, en liten stund.
Våknet opp av att Frode pratet til meg, nå badet jeg i svette, husker att jeg ville opp igjen, men Frode fikk meg til og ligge rolig, og etter en stund var det bare deilig å ligge der, var totalt utslitt etter strabasene.
Fra jeg gikk på toaletten til jeg gikk i gulvet for tredje gang hadde det vel gått en 5-6 min.
I tilegg hadde jeg slått hodet, og med et par kutt over øyet, så det beste var vel å ligge til det kom noen for og se på dette.
Frode ordnet opp med ambulanse, og små pratet med meg til de kom, da ble foretatt en standard prosedyre av puls, EKG osv.
Så bar det innover til Bærum sykehus sammen med Frode.
Han var der og holdt humøret oppe, helt til Grete kom, takk for det Frode, en herlig arbeids kollega.
Ble liggende og vente på akutt mottaket i ca 3 timer, med litt overvåkings utstyr på meg, alle apparater viste selvfølgelig topp resultat:-)
Fikk prate med en lege etter hvert, og han mente att dette måtte utredes mer, noe jeg selvfølgelig var enig i.
Men jeg hører ikke til i Bærum, så der fikk jeg ikke lov til og ligge, så da bar det strake veien til Drammen sykehus for innleggelse der.
Nye 3 timer på akutten, med de samme målingene, blodprøver og så til rønken.
Fra dette begynte til jeg endelig fikk et rom, hadde det gått 9 timer, det kaller jeg en ordentlig langtur det:-)
Det føltes faktisk som jeg hadde hvert ute på en lang tur også.
Ut på kvelden ble det enda flere blodprøver og full pakke med EKG.
Har vel ikke fått svar på alle prøvene enda, men på det som var blitt testet var det ikke antydning til og se noen ting feil med meg, men jeg skal utredes videre de nærmeste ukene.
Er fortsatt litt øm i ansiktet/hode etter fall nr 2, men ellers så føler jeg meg i bra form.
Det verste med dette var att de tok førerkortet mitt, for 1ÅR.
For meg nå, så føler jeg det som totalt kaos, masse tanker om alt mulig.
Det og komme seg på jobb, hjem fra jobb, trening med lørdagskameratene i Asker, kjøring av min datter på trening, handle, kjøre til et nytt sted for og ta seg en løpetur, dra på løp rundt på forskjellige steder osv.
Selvfølgelig skal jeg prøve og være positiv, men jeg klarer ikke det akkurat nå.
Både familie og venner har sagt att de stiller opp for og kjøre, og det er jeg veldig takknemlig for, men uansett så er jeg plutselig helt avhengig av andre for og komme meg et sted, og akkurat den tanken klarer jeg ikke helt og ta innover meg nå, etter nesten 30 år med lappen.
Er helt enig med legen om att dette må sjekkes nærmere, men når jeg hører om andre tilfeller der noen har gått i bakken mellom 5 og 10 ganger på 1 år, uten att det er snakk om og ta fra de førekortet, blir jeg lettere irritert.
Så tar de mitt etter et tilfelle?? føler det ikke helt rettferdig, også 1år, det er lang tid.
Har kontaktet fastlegen i dag om og få utarbeidet en anke på dette, så den skal skrives til torsdagen, så nå har jeg et lite håp om att det skal gå bra, det hjelper litt på humøret.
Men en del måneder uten lapppen, blir det vel sikkert uansett, ikke enkelt og reversere dette når de først har satt det i gang.
Jeg har aldri kjent noe til att kroppen har fusket verken under trening eller konkuranser før, så det er jeg ikke redd for, bare jeg kommer meg litt oven på igjen nå, så skal det løpes, vær du sikker.
Tur/retur jobb ca 27 km x 3 = 81 km i uka pluss litt kvalitets trening (ca 25km) og en langtur på søndag, (20 til 40 km) da er jeg akkurat der jeg skal være, så får vi heller dra på litt etter nyttår.